DYREKOMMUNIKASJON 

 

Av Anne Jorunn Løkken

 

Sissel Grana driver en av Norges største skoler i dyrekommunikasjon.

Hun sier det slik: 
 

«Dyr kan ikke snakke, men de kan kommunisere. Det er (minst) fire måter de gjør dette på: 

Lyd, lukt, kroppsspråk og telepati. 
 

De tre første tar vi som en selvfølge. Vi forstår at en katt som mjauer eller freser har en hensikt med disse lydene.
Likeså vet vi at dyrene kan kommunisere gjennom lukter og såkalte feromoner. Alle vet også at dyrenes kroppsspråk er viktig. 

Det siste punktet, telepati, er kanskje det mest spennende, synes jeg. Telepati er uavhengig av lyder, lukter og kroppsspråk. Telepatiske signaler sendes fra et individ til et annet, og mottakeren kan motta informasjonen via sin egen kropp, sine sanser og sine tanker. Dyr kommuniserer aktivt via telepati. 
 

Vi mennesker kan trene oss på å bevisst motta signaler, og til å sende informasjon tilbake. Det er det jeg gjør når jeg kommuniserer med dyr.» 

Les mer: www.sisselgrana.no 

​

For medium som jobber med dyrekommunikasjon, mottas informasjonen telepatisk. Det kan være i form av bilder, lyder, ord eller følelser. Man er en «kanal", en formidler på vegne av dyret. 

En dyretolk kan jobbe ut ifra et bilde av dyret. Gjerne et bilde hvor man kan se rett inn i øynene. Man «oppnår kontakt» telepatisk, og kommunikasjonen foregår toveis. Det som ofte først kommer opp, er følelsene til dyret. Er det redd? Er det sint? Hvordan trives det?                 
 

Dyrene sender signaler til oss.

 

Disse signalene kan vi motta på flere måter:   
 

• Ord/ tenker/setninger: Telepatiske signaler «oversettes» til norsk, fordi du er norsk.                

• Følelser: Glede, sorg, frykt 

• Fysisk smerte eller problemer: dyretolken kan kjenne følelser på egen kropp, deler av kroppen, smerte i en skulder e.l. 

• Bilder: Indre bilder, som om på et filmlerret i sort/hvitt eller farger. Bilder kan også være symboler. 

• Lyd: Hvis du hører torden, kan dyret være redd for torden. Noen dyretolker kan også «høre» stemmen til dyret 

• Smak: Man kjenner smaken av noe, en vaffel, eller en godbit som dyret liker eller ikke. 

• Lukt: Man kjenner lukten av vår, grønt gress eller noe dyret har opplevd. 

• Intuisjon: Man bare VET. 

• Andre teknikker er at man kan oppleve ”røntgensyn”, og kan ”se helsetilstander” (Men man kan ikke stille diagnoser eller prognoser.) 

Med trening kan man ofte motta flere måter samtidig, og dermed kan vi forstå dyret mer. 

 

Hvordan kan vi vite at informasjonen kommer fra akkurat det dyret? 
 

En erfaren dyretolk må ha sikre bekreftelser på at det er akkurat det dyret man snakker med. Dette kan være detaljer fra hjemmet, eieren, opplevelsene osv. Ofte forstår ikke dyretolken alle opplysningene, men det gjør som oftest eieren! 

Et «bevis» på at tankene kommer fra dyret er at vi kan få opplysninger svært raskt. Ofte vet vi svaret før vi er ferdig med å stille spørsmålet! 

 

Dyr er ofte lojale mot sine eiere, og det er ikke alltid de formidler negative opplevelser de evt måtte ha. Det er heller ikke alltid eier får de opplysninger de ønsker å få fra dyret sitt. Dyrene våre er selvstendige vesener de også, og de bestemmer selv hva de skal formidle. Alle dyr har sin egen personlighet. Om du går inn i en stall med 12 hester, og kommuniserer med hver enkelt, opplever du 12 forskjellige personligheter. 

​

Dyrekommunikasjon er ofte et godt verktøy ved savnasaker.

 

Om hunden din er kommet på avveie, kan en dyretolk ofte være til hjelp. Vedkommende kan få opp bilder av hvor hunden befinner seg. Vi har også erfaringer med at dyretolkene kan «lede» hunden på rett vei. 

​

Eksempler: 

En hund viser bilde av en polkagris (drops) Eieren ler, og skjønner at dette er hans egen hund, fordi et slikt drops satt seg fast i pelsen en gang! 

​

En hest viser bilde av en brann. Dyretolken synes dette er så dramatisk, og tør ikke å si dette til eieren. Men i en senere samtale velger hun å ta dette med. Eieren kunne bekrefte at dette stemte. Hesten hadde før stått i en stall, og denne brant. Nå hadde han fått en ny fin stall. Dyretolken fikk en god erfaring med at man alltid skal formidle det dyret formidler, alltid.

 

Man skal aldri tolke informasjonen selv! 

 

En seriøs dyretolk jobber under strenge etiske retningslinjer, og er selvsagt underlagt taushetsplikt. 

En seriøs dyretolk stiller heller ikke diagnoser eller prognoser, men plikter å henvise til veterinær om man merker noe ved helsetilstanden.

​