KANALISERING også kalt MEDIUMSKAP

Anne Jorunn Løkken og Pearl Lodur-Lionheart har samarbeidet om denne artikkelen.

​

Ifølge Google er definisjonen på mediumskap at man som medium er en kanal eller et mellomledd mellom åndeverdenen og mennesket. Egentlig innebærer ordet mediumskap alt som har med det mediale å gjøre, og alle typer av åndekontakt. 

Et medium er en person som kan få kontakt med åndeverdenen. Man kan komme i kontakt med kjente og kjære som har gått over til den andre siden, samt guider. Noen hevder også de kan få kontakt med skytsengler og engler.

Et medium er en helt vanlig person som har utviklet sine evner gjennom trening og som er i stand til å kontakte åndeverdenen og kommunisere med ulike ånder.

Et medium kan jobbe på flere måter, og kan få informasjon fra åndeverdenen på flere måter. Man kan være:

​

• Klarsynt (synsk): man kan se bilder av en person eller en situasjon.

• Klarfølt: man føler på sin egen kropp f. eks smerter

• Klarhørt: man kan høre stemmer, lyder

• Gå i transe: man går i transe i våken tilstand og stille tar imot beskjeder fra åndeverdenen.

• Dyp Transe: Mediumet går i dyp transe, en sovende tilstand, en egen tilstand som oppleves at man går ut av sin egen kropp. Mediumet husker ikke noe selv av hva som blir sagt i seansen.

• Automatskrift: Mediumet «låner bort» sin hånd og lar åndeverdenen skrive beskjeder med penn og papir.

• «The Knowing» Mediumet bare vet og stoler på denne viten. 

• Noen Medium har kontakt med alle disse egenskapene i seg selv. 

• Kanalisering!

​

Troen på at sjelen går videre er ingen ny tanke. Vi finner den igjen i flere kulturer og i gammel litteratur.

En samtale med et medium kalles gjerne «sitting» som stammer fra England og uttrykket «sitting with spirit»

​

Hva er kanalisering utenom det som kommer frem på listen over her?

​

Store norske leksikon sier: 

​

"Kanaliserte budskap forstås ofte som viktig kunnskap, overført fra vesener med stor innsikt i forhold som er skjult for vanlige mennesker, til spesielt mottakelige individer. Det finnes ingen dokumentasjon på at kanalisering faktisk forekommer, så denne artikkelen handler i stor grad om hvordan fenomenet forstås i tekster skrevet av sentrale aktører.  Kanalisering kan forstås som en videreføring av den moderne spiritismen som vokste fram på siste halvdel av 1800-tallet. 1800-talls-spiritistene oppfattet seg som forskere, de ville kartlegge overgangen fra liv til død, og tok i bruk samtidens teknologi (foto, lydopptak og så videre) for å dokumentere de dødes nærvær. Dagens kanalisering er i større grad integrert i ulike nyreligiøse praksiser og omfatter derfor et mye større mangfold.»
 

​